Gratulerer med dagen!

Kjære venner, 

 

Det finnes en mann der ute

En mann som har overlevd det meste både krig tørke, sult og andre uheldige situasjoner.

En mann som takket være samholdet, solidariteten og det internasjonale perspektivet som er en del av det norske folk heldigvis ikke er i Mogadishus gater på denne 1-mai dagen.

En solidaritet som har blitt kjempet og fortsatt kjempes frem av den norske mann og kvinne.

Slaget som begynte med kvinnekamp og forsatte til klassekamp står nå ved nye utfordringer.

Utfordringer som fortsatt inkluderer kvinnekamp og klassekamp har nå fått følge av kamp mot klimaendring, kamp mot fattigdom og ikke minst kamp mot krig.

Kjære venner, om vi vender tilbake til den unge mannen, er det noe viktige ting som kan sies om ham. Som 7 åring var han så heldig, at han slapp krigshandlingene i fødelandet og stedet for havnet i en skole her i Oslo. Det at han fikk mulighet til å reise fra fødelandet, førte dessverre ikke helt at han kunne legge det som skjedde bak seg. Tross alderen på kun 7 år, var det mye han fikk med seg fra krigssituasjonen.

Noen av de mest elskede personene ble igjen. Mesteparten av vennegjengen fikk heller ikke mulighet til å reise ut. Og dessverre fikk mange av dem kun korte liv i denne verdenen. Fra skolen fikk han streng beskjed fra læreren om å konsentrere seg om hjemmeleksen. Men denne konsentrasjonen ble ofte avbrutt av dårlige nyheter hjemlandet. Nyheter som gikk ut på at den ene vennen døde etter å ha fått en sykdom der det ikke var tilgang til behandling og medisiner, mens den andre tråkket på en mine og mistet beinet og øyet.

Mens livet på utsiden så normalt ut, var det et annet og annerledes liv i hjemmet. Et liv som i noen tilfeller kunne føre til  at de voksne i familien var hjemme på en 17-mai dag og gråt, mens han ble sendt av gårde for å være med på skoletoget med de andre barna. Som alle andre foreldre ellers forsøkte de å skjerme sønnen fra de voksnes virkelige verden.

Dette hørtes ut mer som fortelling enn appell. En fortelling basert på en sann historie slik det sies i filmene og bokene. En historie  som fant sted i begynnelsen av 90-tallet og som forhåpentligvis denne unge mannen på den beste mulige måten har klart å overleve.

Spørsmålet vi alle kan stille oss er; hvor mange er det som ikke har vært like heldige?

Noe som virkelig plager meg som også bør bekymre dere er, de barna og ungdommene som lever under slike forhold i år 2007.

Om vi bruker en 7 åring født i Bagdad som et eksempel, men som nå er bosatt i Oslo, kan vi forestille oss hva slags hverdagsliv dette barnet og dets familie har det her i Norge.Det som kan være en realitet er at,  mens vi sitter her og feirer begynnelse av 1-mai dagen kan det ha eksplodert en bombe i  en av Bagdads gater. Konsekvensene av denne bomben kan ha nådd helt hitt til Oslos gater.

Det var for noen dager siden jeg satt ved en eldre somalisk dame. Hun så på et program om arkeologer som gravde opp menneskesjeletter. Den eldre kvinnen forstå lite av det som ble sagt på tv-programmet, men fikk allikevel en utrolig inspirasjon ut av det.

En inspirasjon som fikk henne til å beskrive livssituasjonen til mange inkludert henne på en måte som jeg likte veldig godt, som jeg her tilslutt ønsker å dele med dere.

Kvinnen var preget av de hendelsene som fant sted i Mogadishu i de siste ukene. Derfor kom hun frem til at; når arkeologer kommer til hennes grav om 2000 år vil de etter å ha analysert sjellettet hennes komme frem til et resultat som tilsier at hun døde en naturlig død mens hun fortsatt var frustrert og sint. I følge henne vil det også gjelde for alle andre somaliere.

Kanskje er det sånn at denne beskrivelsen gjelder for mange andre enn kun somaliere, og spesielt kanskje alle de av oss som ønsker seg en bedre verden, men som aldri får se det i sin levetid.

 Kjære venner

Om 2000 år er det opp til datidens arkeologer å finne frem til det de måtte komme frem til. For oss i dag er det en annen oppgave som venter. Det som venter på oss i dag er å skremme bort all form for urettferdighet, ved å skrike høyt mot det. For om det finnes taushet ovenfor urettferdighet, så skyldes det SVIK!

SAMTIDIG er det selvfølgelig 1-mai dagen, en dag der mann feirer alle de kampene som allerede er blitt vunnet.

TAKK

OG GRATULERER MED DAGEN!