Hamsa på visning på leting etter et sted å bo. Han velger å utelate etternavnet sitt i de masseproduserte klipp og lim- e-postene som han sender inn til de utleierne som har annonsert boliger på finn.no.
1.dag: Hamsa møter på første visning, til og med noe minutter før for å vise at jeg ihvertfall passer på tiden.
Den første utleieren jeg møter presiserer at han ikke godtar det som kalles sosialgaranti ved å si : ” Så bare det er sagt, så tar ikke vi imot sosialgaranti” Denne presiseringen ble gjort uten at det ble bedt, det ble heller ikke tatt opp et tema som kunne føre til at man kom frem til en slik konklusjon. Samtidig som han forsettet visningen fortalte han hvor han jobbet, og det at han pendler mye og er dermed borte fra barnet og sin ektefelle. Og la til at ” I og med at jeg reiser mye og er derfor borte fra huset, har jeg og X bestemt oss for å bruke en del tid på å finne en leietaker som vi kan være 100% sikre på”
RESULTATET AV DEN VISNINGEN BLE:
EN SMS som endte opp med LYKKE TIL VIDERE MED BOLIGJAKTEN
2.dag: Hamsa møter opp som vanlig noen minutter før avtalt tid. Det han ikke viste var at dette var en fellesvisning. Boligen lå på en av Oslos mest populære bydeler. Selve boligen lå ved en trikkeholdeplass, til å begynne med trodde Hamsa at de som sto ved trikkeholdeplassen ventet på trikken. Tilsammen var de ca. 30 personer. De fleste av dem unge mennesker, men blant dem var det også foreldre med barn. Boligen som det skulle være visning på var liten til å romme alle menneskene som måtte opp. Noe Hamsa la merke til var at det blant de som møtte opp var to familier med somalisk bakgrunn. En far og en mor og 2 døtre på ca 10-12. I det man skulle opp begynte denne familien å diskutere utsikten til håp. En av jentene begynte å si på somali, ” mamma vi har ikke sjanse, se hvor mange som har møtt opp” Denne familien tok en raskt tur innom boligen og forsatte å snakke sammen og diskutere de mulighetene de hadde i forhold til situasjonen. I denne diskusjonen deltok også de unge som det var tenkt skulle brukes til tolker. Men megleren som kledde seg til anledningen, hadde ikke mye tid til diskusjon og begynte å svare med å rekke frem et skjema som skulle fylles ut om man tok kontakt med ham. Denne familien gikk dessverre håpløst og fortvilet hjem, mens Hamsa fikk mulighet til å fylle ut skjemaet, et skjema som ble til lite hjelp da han ikke engang har fått en “LYKKE TIL VIDERE”-sms.
Dette var et utvalg på kun to tilfeller, men andre eksempler som inkluderer telefonsamtaler, som gikk ut på at navnet mitt ble tatt for å være HANSA og ikke HAMSA, men at man “oppdaget” det senere når vedkommende fikk det skriflig, spørsmål som går ut på at Hamsa skulle si HVOR han er fra før man kan ta en avgjørelse om han får komme til visning er også andre tilfeller.
Hamsa er fremdeles på BOLIGJAKT, og kommer til å rapportere “LIVE” fra Oslos BOLIGMARKED.
Morten sagt,
juni 2, 2007 @ 3:42 pm
Forjævlig. Videre oppdatering ønskes.
Antisosialist sagt,
juni 10, 2007 @ 8:12 pm
Du kan utelukkende skylde dine kollegaer fra samme land som deg for dette. Ingen andre
shuayb sagt,
juni 17, 2007 @ 1:15 am
har opplevd det før, det er noe dritt. jeg husker at jeg ble sur og lei meg. videre oppdatering øskes her også!
shuayb sagt,
juni 17, 2007 @ 1:29 am
har opplevd det før, det er noe dritt. jeg husker at jeg ble sur og lei meg. videre oppdatering ønskes her også!