Når justisministeren forhåndsdømmer

Fra tidligere av kjenner vi til at den somaliske gruppen i Norge uheldigvis er blitt nødt til å tåle mye fra offentligheten, spesielt media. Det at justisministeren i forbindelse med omskjæringsdebatten går ut i mediene og sier at “somaliske menn godtar tortur av jenter” gjør heller ikke livet enklere for dem. Man har opplevd å bli forhåndsdømt av media, politiet og enkelte andre personer, men påstanden fra justisministeren slår alle rekorder. Nei, kjære justisminister, somaliske menn godtar ikke tortur av deres døtre og søstre. De fleste somaliske menn er ansvarlige menn som alle andre menn i Norge. Med denne ansvarligheten følger det med kjærlighet og omsorg som de har for sine uansett kjønn.

Selv om de ser det som en belastning og det går utover flesteparten av gruppens medlemmer, som selvfølgelig er ordentlige samfunnsborgere, har mange som følge av følelsen av hjelpløshet blitt nødt til å akseptere den offentlige piskingen som hele gruppen utsettes for. Man forklarer gjerne dette med at gruppen både er en svart, muslimsk og sist men viktigst bestående av mange nykommere. Noe som i sum gjør gruppen tiltrekkende for alle og enhver. Men samtidig ser man viktigheten av at det må finnes en grense for denne piskingen. Denne begrensningen i form av hvem og hvor det kommer fra. Med andre ord kan man ha en forklaring på en påstand som blir sett på som urettferdig om det kommer fra enkelte andre politikere og personer som er kjent for å gå på den somaliske gruppen for sine interessers skyld, men påstanden fra justisministeren blir tung å svelge.

Jeg er sikker på at justisministeren er engasjert og forsøker å gjøre alt for å avverge avstand mellom majoritet og minoritetsbefolkningen i Norge. Dette med mange av hans tidligere innspill og forslag som belegg, men denne gangen synes jeg at justisministeren skyter langt over mål. Og ikke nok med det, men han treffer mange menn med somalisk bakgrunn på skrittet uten forvarsel.