Jeg tar avstand…

Jeg tar avstand fra den umenneskelig og forferdelige handlingen omskjæring

Jeg tar avstand fra den som har fått en mor til å tro at det er noe sunt for hennes elskede datter

Jeg tar avstand fra den økonomiske urettferdigheten i verden som får en såkalt omskjærer til å gjennomføre  de samme grusomhetene som hun selv har vært utsatt for på ei lite uskyldig jente

Jeg tar avstand fra krigene og konfliktene, der kun den sterke overlever og blir sett

Jeg tar avstand fra kreftene bak disse krigene, enten de er hvite, svarte, muslimer, kristne ateister, jøder eller hva annet de måtte være

Jeg tar avstand fra alle som måtte ha fordeler av slike omstendigheter, inkludert:

• Den kyniske prosjektjegeren som ser dollartegn etter slike omstendigheter
• Rasisten som jubler
• Politikeren eller rådgiveren som bruker dette til å avlede oppmerksomheten fra  andre viktige og  vanskelige politiske saker

Jeg tar avstand fra alt som det måtte tas avstand fra i fremtiden, til det ikke er mer avsand å ta PUNKTUM!

Bolig funnet

Jakten på bolig endte heldigvis på en god måte, etter å ha søkt på alle Oslos kanter fikk jeg øye på en annonse som var på nærbutikkens informasjonstavle. I og med at boligen var i det nabolaget som jeg bodde i fra før av fikk jeg en god referanse som gjorde det mulig for meg å få en bolig. Men alt i alt kan jeg si at det ikke har vært enkelt for meg i den tiden som jeg har vært på boligjakt. Beklager for en kort tilbakemelding Det er pga. sommar’n, solen, sosialismen, studentnismen og somalismen. GOD sommer

Hamsa på boligjakt

Hamsa på visning på leting etter et sted å bo. Han velger å utelate etternavnet sitt i de masseproduserte klipp og lim- e-postene som han sender inn til de utleierne som har annonsert boliger på finn.no.

1.dag: Hamsa møter på første visning, til og med noe minutter før for å vise at jeg ihvertfall passer på tiden.

  Den første utleieren jeg møter presiserer at han ikke godtar det som kalles sosialgaranti ved å si : ” Så bare det er sagt, så tar ikke vi imot sosialgaranti” Denne presiseringen ble gjort uten at det ble bedt, det ble heller ikke tatt opp et tema som kunne føre til at man kom frem til en slik konklusjon. Samtidig som han forsettet visningen fortalte han hvor han jobbet, og det at han pendler mye og er dermed borte fra barnet og sin ektefelle. Og la til at ” I og med at jeg reiser mye og er derfor borte fra huset, har jeg og X bestemt oss for å bruke en del tid på å finne en leietaker som vi kan være 100% sikre på”  

RESULTATET AV DEN VISNINGEN BLE:

EN SMS som endte opp med LYKKE TIL VIDERE MED BOLIGJAKTEN

 2.dag: Hamsa møter opp som vanlig noen minutter før avtalt tid. Det han ikke viste var at dette var en fellesvisning. Boligen lå på en av Oslos mest populære bydeler. Selve boligen lå ved en trikkeholdeplass, til å begynne med trodde Hamsa at de som sto ved trikkeholdeplassen ventet på trikken. Tilsammen var de ca. 30 personer. De fleste av dem unge mennesker, men blant dem var det også foreldre med barn. Boligen som det skulle være visning på var liten til å romme alle menneskene som måtte opp. Noe Hamsa la merke til var at det blant de som møtte opp var to familier med somalisk bakgrunn. En far og en mor og 2 døtre på ca 10-12. I det man skulle opp begynte denne familien å diskutere utsikten til håp. En av jentene begynte å si på somali, ” mamma vi har ikke sjanse, se hvor mange som har møtt opp” Denne familien tok en raskt tur innom boligen og forsatte å snakke sammen og diskutere de mulighetene de hadde i forhold til situasjonen. I denne diskusjonen deltok også de unge som det var tenkt skulle brukes til tolker. Men megleren som kledde seg til anledningen, hadde ikke mye tid til diskusjon og begynte å svare med å rekke frem et skjema som skulle fylles ut om man tok kontakt med ham. Denne familien gikk dessverre håpløst og fortvilet hjem, mens Hamsa fikk mulighet til å fylle ut skjemaet, et skjema som ble til lite hjelp da han ikke engang har fått en “LYKKE TIL VIDERE”-sms. 

Dette var et utvalg på kun to tilfeller, men andre eksempler som inkluderer telefonsamtaler, som gikk ut på at navnet mitt ble tatt for å være HANSA og ikke HAMSA, men at man “oppdaget” det senere når vedkommende fikk det skriflig, spørsmål som går ut på at Hamsa skulle si HVOR han er fra før man kan ta en avgjørelse om han får komme til visning er også andre tilfeller. 

Hamsa er fremdeles på BOLIGJAKT, og kommer til å rapportere “LIVE” fra Oslos BOLIGMARKED.

Solidaritet med bloggere i Afrika

Det er ikke sikkert at jeg alltid har tid og krefter til å skrive noe her på bloggen min. De fleste som har sine egne blogger vet hvor krevende det er å holde den oppdatert, men tenkt deg om du fikk fengselsstraff for det i tillegg. Slik er det for mange som ikke har den samme friheten som vi fritt kan bruke her i Norge. Abdel er en av bloggerne som måtte i fengsel for å ha skrevet noe om presidenten i Egypt. En oppfordring til alle dere som blogger, send en e-mail til den norske ambasadden i Kairo, og be dem om å videresende deres mail til de egyptiske myndighetene.

En annen versjon av Khadra-saken

Hør det hos NrK her

Høyre - friheten til å velge

Det viser seg at høyre ikke sparer på noe som helst, når de bestemmer seg for å komme til makten. Høyre som blant annet er kjent for å bruke slagordet ”friheten til å velge” står nå ovenfor et viktig valg som de må ta før det først kommende valget.  Høyre har nå FRIHETEN TIL Å VELGE om partiet skal være et MANGFOLDVENNLIG PARTI eller det MOTSATTE.

Gratulerer med dagen!

Kjære venner, 

 

Det finnes en mann der ute

En mann som har overlevd det meste både krig tørke, sult og andre uheldige situasjoner.

En mann som takket være samholdet, solidariteten og det internasjonale perspektivet som er en del av det norske folk heldigvis ikke er i Mogadishus gater på denne 1-mai dagen.

En solidaritet som har blitt kjempet og fortsatt kjempes frem av den norske mann og kvinne.

Slaget som begynte med kvinnekamp og forsatte til klassekamp står nå ved nye utfordringer.

Utfordringer som fortsatt inkluderer kvinnekamp og klassekamp har nå fått følge av kamp mot klimaendring, kamp mot fattigdom og ikke minst kamp mot krig.

Kjære venner, om vi vender tilbake til den unge mannen, er det noe viktige ting som kan sies om ham. Som 7 åring var han så heldig, at han slapp krigshandlingene i fødelandet og stedet for havnet i en skole her i Oslo. Det at han fikk mulighet til å reise fra fødelandet, førte dessverre ikke helt at han kunne legge det som skjedde bak seg. Tross alderen på kun 7 år, var det mye han fikk med seg fra krigssituasjonen.

Noen av de mest elskede personene ble igjen. Mesteparten av vennegjengen fikk heller ikke mulighet til å reise ut. Og dessverre fikk mange av dem kun korte liv i denne verdenen. Fra skolen fikk han streng beskjed fra læreren om å konsentrere seg om hjemmeleksen. Men denne konsentrasjonen ble ofte avbrutt av dårlige nyheter hjemlandet. Nyheter som gikk ut på at den ene vennen døde etter å ha fått en sykdom der det ikke var tilgang til behandling og medisiner, mens den andre tråkket på en mine og mistet beinet og øyet.

Mens livet på utsiden så normalt ut, var det et annet og annerledes liv i hjemmet. Et liv som i noen tilfeller kunne føre til  at de voksne i familien var hjemme på en 17-mai dag og gråt, mens han ble sendt av gårde for å være med på skoletoget med de andre barna. Som alle andre foreldre ellers forsøkte de å skjerme sønnen fra de voksnes virkelige verden.

Dette hørtes ut mer som fortelling enn appell. En fortelling basert på en sann historie slik det sies i filmene og bokene. En historie  som fant sted i begynnelsen av 90-tallet og som forhåpentligvis denne unge mannen på den beste mulige måten har klart å overleve.

Spørsmålet vi alle kan stille oss er; hvor mange er det som ikke har vært like heldige?

Noe som virkelig plager meg som også bør bekymre dere er, de barna og ungdommene som lever under slike forhold i år 2007.

Om vi bruker en 7 åring født i Bagdad som et eksempel, men som nå er bosatt i Oslo, kan vi forestille oss hva slags hverdagsliv dette barnet og dets familie har det her i Norge.Det som kan være en realitet er at,  mens vi sitter her og feirer begynnelse av 1-mai dagen kan det ha eksplodert en bombe i  en av Bagdads gater. Konsekvensene av denne bomben kan ha nådd helt hitt til Oslos gater.

Det var for noen dager siden jeg satt ved en eldre somalisk dame. Hun så på et program om arkeologer som gravde opp menneskesjeletter. Den eldre kvinnen forstå lite av det som ble sagt på tv-programmet, men fikk allikevel en utrolig inspirasjon ut av det.

En inspirasjon som fikk henne til å beskrive livssituasjonen til mange inkludert henne på en måte som jeg likte veldig godt, som jeg her tilslutt ønsker å dele med dere.

Kvinnen var preget av de hendelsene som fant sted i Mogadishu i de siste ukene. Derfor kom hun frem til at; når arkeologer kommer til hennes grav om 2000 år vil de etter å ha analysert sjellettet hennes komme frem til et resultat som tilsier at hun døde en naturlig død mens hun fortsatt var frustrert og sint. I følge henne vil det også gjelde for alle andre somaliere.

Kanskje er det sånn at denne beskrivelsen gjelder for mange andre enn kun somaliere, og spesielt kanskje alle de av oss som ønsker seg en bedre verden, men som aldri får se det i sin levetid.

 Kjære venner

Om 2000 år er det opp til datidens arkeologer å finne frem til det de måtte komme frem til. For oss i dag er det en annen oppgave som venter. Det som venter på oss i dag er å skremme bort all form for urettferdighet, ved å skrike høyt mot det. For om det finnes taushet ovenfor urettferdighet, så skyldes det SVIK!

SAMTIDIG er det selvfølgelig 1-mai dagen, en dag der mann feirer alle de kampene som allerede er blitt vunnet.

TAKK

OG GRATULERER MED DAGEN!

    

BUSH DANSER MOT MALARIAPROBLEMET

Mens Bush danser mot malariaproblemet, kan vi danse mot Bushproblemet

Se video her

Konfliktselskapet SAS = Konfliktlandet Somalia

Professor Kalle har kalkulert seg frem til at situasjonene i SAS og SOMALIA har likheter. Slik blir resultatet når en kun tenker på PENGER, PENGER,PENGER,PENGER… Les mer her

       Er lik  

Mogadishu blør, men verden bryr seg ikke stort

Jeg er en av dem som ikke helt vet hva som foregår i Mogadishu der det i løpet av noen uker har flyktet ut mer enn 320 000 av byens borgere, men kanskje har Dagens Næringsliv svaret som skriver om Nato og Afghanistan, men som samtidig sier;

Strategien spilles alt ut i Somalia, der Etiopia kriger med amerikansk støtte. De lokale islamistene er trolig for opptatt med å slåss på hjemmebane til å plage andre, Mogadishu blør, men verden bryr seg ikke stort.

Les mer